Første PT- time på Hit The Gym

Eg døyr.

Ikke at PT'en min var helt nazi, han utfordret meg og jeg elsker å bevise at jeg klarer. Men da jeg skulle hjem fra trening så brukte jeg i underkant av 15 minutter på en 2 minutters vei hjem. Beina mine er gele. De er ustabile og gjør vondt. Akkurat nå er det ikke godt-vondt heller. Kun vondt! Jeg har bestemt meg for at jeg skal stole 100% på min PT denne gangen. De gangene jeg ikke har gjort det så har det heller ikke gått bra. Så nå er det bare å gi jernet!

 

Jeg har nettopp presset en appelsin, en sitron og en lime. Hadde fryktelig lyst på sitrus etter trening! Herbalife er inntatt og kosebuksa er på... Jeg tenker jeg må bare sitte og strekke ut resten av kvelden. PT'n min sier det ikke har noe for seg,- jeg sier VELVÆRE.



Hvis du bor i Trondheim og vil ha noen til å push'e deg så er Hit The Gym veldig bra! (Jeg har prøvd en del senter opp igjennom årene).
Jeg har TOR som PT. Real kar, og jeg får til og med klapp på skuldra når jeg klarer det han sier jeg skal gjøre. DET er VIKTIG!

Info om PT finner du HER

"Du skal ikke kanskje bare dra i dag da?"

Hvis du har fulgt med på bloggen så har du kanskje fått med deg at jeg datet en herlig mann i fjor: http://ize.blogg.no/1386225907_jeg_er_glad_i_deg_mid.html

Han var ikke like herlig som jeg trodde. Vi tok kontakt med hverandre igjen rundt 7 måneder etter, da hadde han flyttet til Tønsberg. Jeg skulle til Oslo på eksamen og som alltid så er det på en fredag og en mandag. Så han sa at jeg kunne komme til han i Tønsberg og være fredag, lørdag og søndag før jeg reiste tilbake til Oslo. Jeg sa ja takk til det, han var jo super å være sammen med!

Lørdag sånn rundt i 14-tiden så gjorde vi egentlig ingenting. Jeg hadde aldri vært i Tønsberg før så følte ikke jeg kunne gå ut og gjøre ting uten ham heller. Kommer ut av dusjen, hadde ordnet meg, var spent på "hva dagen bringer" og så klarer han å skvise ut fra den frekke kjeften sin at "Du skal ikke kanskje bare dra i dag da?"

What, hva faen! Jeg kunne ikke komme meg fort nok derfra. Og han kom med forslaget om at jeg kunne bli med til byen mens jeg ventet på toget som gikk tilbake til Oslo om 2 timer. Ja-men-hva-faen skal jeg si til det? Javel! Jeg ble så sjokkert at jeg klarte ikke gjøre annet enn å forholde meg TYSST og bare henge med. Det var 2 laaaange timer.

Aldri har jeg blitt "kasta ut" av noen sitt hjem før, og det håper jeg virkelig ikke skjer flere ganger heller. Makan til oppførsel. Aldri opplevd lignende.

LÆRDOM: Hvis du ikke er sikker på at du vil ha besøk så ikke inviter noen på besøk! Fordi karmaen din blir ødelagt for alltid hvis du finner på å kaste ut vedkommende fordi du enten kjeder deg, har en finere dame i sikte eller synes guttekveld høres bedre ut enn besøk.
Tenk deg om!

OVER OG UT

 

Er det ok å ha to damer i samme blokk?!

Har veldig blandet følelser for tiden.

Jeg stresser veldig både når det gjelder jobb og eksamen. Og føler jobben min tar 1. plassen når det gjelder alt og det spolerer rett og slett skolegangen min. Føler det er helt forferdelig. Og vet ikke helt hvem jeg kan/skal skylde på.Redd for at eksamen går rett til helvete og da kommer jeg til å skylde på jobben. Samtidig så hadde jeg ikke klart meg uten jobben. Og jeg elsker jo jobben min! (bare at det å jobbe natt er IKKE gunstig!)

I tillegg så har jeg hatt kontakt med en hyggelig kar. Og for en til to uker siden viste det seg at han har hatt flere I SAMME BLOKK som meg og som jeg faktisk vet av. Så jeg og denne andre jenta satte oss ned med flere glass vin og snakket ut om dette. Føler vi har kommet mye nærmere hverandre. Det er bare det at jeg kom faktisk så nære denne karen at jeg føler jeg savner ham litt nå. Savner at noen synes jeg er BRA! Bra NOK! Og selskapet såklart. Han var en meget oppegående person. Jeg bare fatter ikke hvorfor noen skal klusse det til på denne måten! Og så på en side føler jeg avsky for det han har gjort og vil bare la han råtne alene (håper det var kun oss to han hadde...). På den andre siden savner jeg jo selskapet. Det er som at jeg har mistet en venn, og jeg føler ikke det er min skyld heller. Ja, det var jeg som sa "stopp", men føler ikke jeg hadde noe annet valg.

Jeg er sur, men glad, stressa, men giddesløs og humørfylt på begge sider.

LA det bli 15. desember = ferdig med alle eksamener.
22.- 28. desember er det JULEFERIE!!

So long suckers... :-)

Sjeldne updates

Ja da er jeg tilbake for et stakkarslig øyeblikk i det minste!

Siden sist så har jeg vært på sommerfestival i Selbu 20. juni hvor jeg slo meg og fikk en blåflekk som ble betennelse, så ille at jeg ble sykmeldt i en mnd og ble operert på sykehuset og lå der en uke. Så hele juli gikk med til å ta det forholdsvis rolig og gå på flere hestekurer med penicillin, både i tablettform og intravenøst hver 6. time. Lyspunktet kom da det endelig ble en liten ferietur til Kreta i en uke nå i begynnelsen av august. Deilig! For første gang har jeg også blitt litt brun!

Nå er jeg tilbake på jobb og vakten er snart over. Jeg går en spennende uke i møte, noe jeg forteller om siden ;-)

Er kjempeblakk for tiden og lånekassen somler veldig. Det er mye kjærlighet rundtom, noe jeg føler på meg. Jeg elsker mennesker <3

 

Da sier jeg igjen "snakkes"

Nyt det som er igjen av sommeren folkens!

 

Advokater! : Tiggere i Nordre gate- Trondheim, "what say you?"

Jeg merker allerede som jusstudent som er om noen dager (forhåpentligvis) ferdig med 4. året og begynner på master til høsten at jeg passer meg for hvilke meninger jeg ytrer på sosiale medier. Det er et par saker i samfunnet som jeg er svært engasjert i, og noen ganger må jeg bare logge av i frykt for å si noe jeg aldri skulle ha sagt. I frykt for å være diskriminerende eller gå imot folks moral.

Dette innlegget skriver jeg fordi Adressa nettopp la ut en artikkel om Nordre Gate i Trondheim. Der siterte de Trondheims Byleksikon som ble utgitt i 2008 om at "Nordre Gate har dessverre blitt tilholdssted for pågående tiggere som har dukket opp etter at løsgjengerloven ble opphevet" i 2006. Adressa spør videre i artikkelen om dette kan være diskriminerende, spesielt med grunnlag i at bl.a. Amnesty, Leger uten grenser og Adressa selv har selgere som vandrer rundt i Nordre.Hvordan kan da tiggere være annerledes?

Og her er det frustrasjonen min kommer inn. Hvor og når og til hvem kan jeg si min oppriktige mening om dette? Som (jusstudent), jurist, advokat, dommer eller politi så skal man være så objektiv som mulig. Man skal ta "synspunktene" fra lovverket og ikke sitt eget hode og sine meniner. Men hva skjer med de subjektive meningene våre? Mennesker har da et behov for å "tømme" seg for tanker og meninger, det er jo derfor vi har diskusjonsforum og delvis facebook, twitter og andre sosial medier.

Jeg føler at jeg ikke KAN si min oppriktige mening om slike dillemmaer i samfunnet. Jeg er rett og slett redd for å ikke få jobb i fremtiden hvis jeg skal ytre meninger om slike saker.

Er du i en slik situasjon? Hva gjør du når du føler du holder på å sprekke fordi du har så sterke meninger om en sak?

Kommenter gjerne, dette vil jeg vite!

 

Slutt å vent på noe som aldri kommer

Jeg har tatt meg selv i å vente på ting i det siste. Etter noen tanker rundt dette, så har jeg innsett at nesten hele livet mitt har gått med til å vente. La meg gi deg noen eksempler på det å vente så du skjønner tegninga:

- vente på å få nok energi til å trene

- vente på riktig tidspunkt for å slutte med en avhengighet (røyk, snus etc.)

- vente på pakken i posten

- når pakken i posten har kommet så er det noe nytt å vente på, for eks. et salg, en ny pakke, en "etterlengtet regning" osv.

- vente på vår

- vente på sommer

- vente på jul

- vente til man får eget hus

- vente til man får barn

- vente til man er ferdig utdannet

- VENTE TIL I MORGEN

Du skjønner greia.



Så det jeg har funnet ut er at man må bare ta seg tid, energi og det som trengs for å gjøre det du skal I DAG. Ikke vent til det føles riktig, fordi DEN DAGEN KOMMER ALDRI. Jeg vil ikke sitte på gamlehjemmet i en alder av 90 og innse at jeg brukte livet mitt til å vente! Vi må bli flinkere til å nyte nuet, hvorfor er det så vanskelig?

Det jeg tenker mest på for tiden er å trene. Jeg kommer meg på trening en sjelden gang, men hvis man virkelig vil utrette noe så holder det ikke med "en sjelden gang". Og jeg har sagt til meg selv at "bare jeg får meg en dagjobb så skal dette gå bra! Da får jeg mer energi!" For tiden jobber jeg kun natt, og det sliter meg ut. Så her er jeg, VENTER på en annen hverdag så jeg kan begynne med planene mine. Jeg har nå ventet i 26 år, 2 måneder, 2 uker og 1 dag. Det høres ikke bra ut at jeg har ventet så lenge.

Hvis du vil noe, så begynn I DAG!

Nå er klokka 01:35 og treningssenteret er stengt. Men jeg lover, i morgen dukker jeg opp der. Jeg skal ikke vente på å få nok energi til å begynne å trene. Trening GIR SELV energi.

Anbefaling: Gjør det du vil og ønsker I DAG!

 

DONE WITH THE EXCUSES! START TODAY! 

Tåpelig døgnrytme

Har det litt bedre nå. Har fått sove lenge. Problemet mitt er rett og slett døgnrytmen min. Blir deppa av den også. Får den bare ikke på riktig kjør for tiden. Det ødelegger hver eneste dag at jeg våkner etter normale folk er ferdig med middagen. Har lest innlegg fra andre nattevakter om at deres problem er at de våkner for tidlig. Hadde det bare vært tilfellet så!

Så i kveld/natt blr det å fortsette på gamle eksamensoppgaver. Snodig å gjøre dette på natta, men sånn er det når man ikke får sove.

Ønsker meg selv en fin dag!

 

"Jeg er glad i deg" midlertidig?

I natt har jeg ikke sovet. Jeg gikk til sengs en gang litt etter 01. Til ingen nytte. Jeg har hatt tårer i øynene stort sett i hvert øyeblikk siden i går kveld.Ikke for å virke dramatisk for det er det slettes ikke. Du har vel hatt slike netter du også?

Saken er at jeg traff en fantastisk mann i høst. Som jeg tydeligvis ble mer glad i enn hva jeg hadde trodd. Første gangen han sa "Jeg er glad i deg" så svarte jeg med pinlig stillhet etterfulgt av "Jeg TROR jeg er glad i deg også". I de timene som fulgte så ga jeg dette mange tanker og innså at "ja, jeg er glad i deg".

Men så...

Jeg lurer på hvordan kjærlighet plutselig kan dø. På et blunk så er kjærligheten borte. Slik har jeg aldri følt, heller ikke nå. Man begynner å tenke på om det er noe galt med en selv, om man har gjort noe spesielt for å en dag få høre at vedkommende ikke vil treffes mer. Jeg kan telle dagene på en hånd mellom "jeg er glad i deg" og "dette funker ikke". Jeg blir stående igjen alene og lure på om kjærlighet kan bare forsvinne uten forvarsel, og i en hastighet som lyset.

Når man blir glad i en person, og så innser at det ikke kommer til å funke,- hvor blir det av kjærligheten? Disse ordene "jeg er glad i deg",- var de bare midlertidige? Gjaldt de bare til noe bedre dukket opp? Klarer ikke helt å forstå slike situasjoner. Og av en eller annen grunn så er det alltid jeg som er den som blir såret. De jeg har sagt "jeg er glad i deg" til, den eneste fellesnevneren er jo MEG.

Jeg føler jeg mister troen. Etter å ha blitt såret ganske mange ganger og til og med familie og venner sier "du har vært skikkelig uheldig", så står jeg her igjen og må begynne på nytt. Og hvor vanskelig er det ikke å skal åpne seg igjen for et nytt menneske når alle de andre menneskene har snudd ryggen til og gått? Det er vanskelig. Jeg håper jeg slipper å gjennomgå det flere utallige ganger. Jeg orker ikke.

Tror det var Aristoteles som sa noe om at "hvis man har sett en kråke. Og man ser flere kråker etter som tiden går, og alle har vært sorte. Da tar man en slutning om at alle kråker er sorte. Hvorfor i all verden skal du da også tro at det finnes hvite kråker? Din erfaring med kråker er at de er sorte."
Jeg føler det akkurat slik når det kommer til kjærligheten. Hvordan skal jeg kunne ha tro på at det finnes en der ute, som er forskjellig fra alle de jeg har møtt? Min erfaring er at på ett eller annet tidspunkt så snur de ryggen til og forlater deg. Hvorfor skal jeg tro på noe annet?




Oppdatering fra ugla om uglas kjenslor

Jaja

Jeg vet ikke helt hva jeg skal ytre til dere få lesere om dagen. Livet har vært mer eller mindre fantastisk den siste tiden. Jeg har vært glad, jeg har vært spent, følelsene har vært merkbar og savnet har vært ganske stort til tider. Føler meg litt tom nå egentlig. Møtte en mann i oktober som jeg ikke kommer til å glemme. Det er vel bare å fyre løs med nye eventyr, men må først prøve å innse at det er det jeg faktisk MÅ (kontra; VIL). Er nok litt lei meg om dagen på grunn av dette, og vi vet alle og enhver at dette kommer til å gå over. Det er bare snakk om tid, mer latter og venner som er der når man trenger å prate.

Og så er jo den herlige julen foran oss. Jeg elsker jul! Liker ikke den fete julematen og disse obligatoriske kveldene med bare tomt prat med folk man egentlig ikke har så mye til felles med lenger. MEN, jeg gleder meg til hele den julestemningen, julelysene, folk har fri fra jobben og gavene er kjøpt, gitt og pakket opp og alt man gjør er å tenke på seg selv. Og vennene. Og den nærmeste familien. I år skal jeg ha et lite juletre hjemme hos meg i MIN egen leilighet. Og så skal det opp noen julelys i vinduene, og kanskje jeg klarer å finne igjen lysestaken min også?

Vel, jeg sitter på jobb nå, vi får prates mer senere.... Hadde behov for å få ut en brøkdel av hva jeg føler for tiden. Hvem vet når neste gang blir.

 

Ville du ha en update? Here it is!

Oisann, ser man det! Jeg har visst helt sluttet å blogge!

Update bare sånn i farta:

- Går 4. avdeling juss (dvs bare EN ordentlig eksamen igjen og så er jeg utdannet jurist!)
- Kjøpt meg egen leilighet og jeg stortrives! Utsikt, sjølukt og stas :-)
- Ja, pga sentral leilighet selger jeg bilen og har begynt å bli en syklist! Sykler overalt!
- Fant ut at det er råbillig sol på Insane Sun så jeg er litt brunere enn vanlig (deilig!)
- Jobber fortsatt på hotell (har planer om å bytte jobb, men jeg trives så godt...)
- Jeg savner familien min, mamma og søstera mi. Vi bodde sammen i hele vår og sommer så det er virkelig rart å ikke ha dem i umiddelbar nærhet. Buhu! (de kommer til byen i morgen og da skal vi kose oss på restaurant!)
- Tok turen over dammen i juni og lengter tilbake! NYC var bare perfekt! Looove it!
- Jeg dater, men har ikke funnet noen som er verdig nok til å treffe meg på en date nr. 2
- Jeg ELSKER å bo i byen igjen!
- Har blitt flink til å spare (hvor kom det fra?!)

Møtte en fantastisk mann i vår, men det er over nå. Men han er bevis på at det finnes menn som er verdt.å bruke tid på :)
En gammel kompis kommer på besøk fra Oslo i oktober. Jeg har en eksklusiv vinflaske som venter tålmodig på å bli åpnet!

Ellers har jeg ikke så mye nytt å fortelle om.

Jeg er å nå på facebook. Bloggen blir stående bare i tilfelle jeg har lyst til å ytre noe spesielt!

Strafferetten venter!

Take care!

MyFitnessPal

Hvis du aldri har lest bloggen før: Jeg er ikke noen treningsentusiast eller fitnessjente!

Jeg har satt opp et mål for meg selv nå. Jeg er ikke veldig sta på at jeg skal komme helt i mål, men litt på vei ihvertfall.
I fjor mellom mars og mai gikk jeg ned rundt 10kg. I år har jeg lyst til å gjøre noe det samme, men fortsette litt utover det. Kunne vært spennende!
Så jeg har gått inn på myfitnesspal.com og lastet ned appen deres. Tør ikke legge ut noe på Facebook før jeg vet at jeg klarer dette ;-)

 
Stikkord:

NYC -følelsen er ikke helt der

Fikk en dum beskjed i dag. Trenger ikke for mye oppmerksomhet rundt det, så vi lar det bli med det.

Ellers... Jeg har jo noe å glede meg til. Onsdag drar jeg til New York og blir ei uke. Jeg har ikke klart å glede meg helt. Vet ikke helt hvorfor. Håper jeg får reisenerver og må døyve de med en pils på Gardermoen før avgang :) Klokka 09:00 på morgenen! ;)

Gleder meg faktisk utrolig mye til å komme tilbake til Trondheim ETTER NYC-turen. Veldig dumt! Men jeg har jo ting å glede meg til, så da er det bare sånn.

Nå er jeg ferdig på jobb om 2,5 time. Da blir det litt pakking når jeg kommer hjem, kanskje en aldri så liten dupp og så på sirkus med søstera mi. Og så må jeg sende inn studiekontrakt for 4. avdeling...! :O

Skal bli HAPPYFACE i dag! MÅ bli det!

 

Over og ut!!!

Skuffelsen

Jeg har mulig/kanskje innsett at jeg fortsatt bærer på skuffelsen over å bli dumpet som kjæreste. Jeg er ikke lei meg, men det er nok noe som gjør at jeg ikke kommer meg videre. Det merket jeg spesielt etter i natt. Ved flere anledninger når jeg har inntatt alkohol, så kommer skuffelsen frem, og naget. På denne tiden i fjor var jeg lykkelig. Jeg er lykkelig nå også, men ikke på samme måte. Enda i fjor hadde jeg mindre å være lykkelig over når det gjelder materielle ting, og hvilket sted i livet jeg var på.

Det er den der skuffelsen. Det at man elsket og tror man aldri kommer til å elske like mye igjen, i hvert fall ikke like ekte.

Men vent så skal man få se :-)

Jeg har mine store tvil på at en samtale med vedkommende kommer til å løse noe som helst. Jeg har troen på at tid er den beste måten.

Vel, jeg er litt fyllesyk i dag og derfor også mer sårbar og tankefull. Bli' likar i mårra! :)

Har du ikke 15% egenkapital? Vi er flere!!

http://www.facebook.com/jaaspes/posts/10152748475225167

Eksamenslei

Bah, eksamensslit!

Gleder meg til eksamen er over....


NEW YORK

 

Vi skal bo på selveste Manhattan :)

Status quo før eksamen

"Endelig helg" og "god helg" er populære statuser på Facer'n i går og i dag. Ingen som jobber på lørdag og søndag, det er bra dere vet det ;)

Jeg har begynt 'aktivt' med slalom siden sist og elsker det. Jeg liker faktisk vinteren nå! Gleder meg til det blir snø i bakken igjen!! :D

Eksamen 10. og 13. mai og jeg tror jeg er godt forberedt. Og så kommer det øyeblikk der jeg tror at alt går til helvette. Og så går det bra igjen. Jeg tør ikke si noe om det før etter eksamen! *skrekk* GLEDER meg til eksamen også. Skal være i Oslo hele helga og skal møte gamle venner og bekjente. Det blir en super helg! Det å ta en pub-runde én gang hvert år i Oslo er ikke meg imot!

Dessuten folkens; stikker jeg over dammen til NY i begynnelsen av juni. Jealous?? Jeg hadde vært det hadde jeg vært deg! ;D

Nå skal jeg sooove. Prøve i hvert fall.

Må seriøst finne meg en ny jobb. Nattevakt i 3 år tar snart knekken på meg.

Men: Det skal sies at jeg har det bra, og når eksamen er unnagjort så vet jeg at jeg kommer til "himmelen"! Jeg er forberedt på å få samme tanke som hver vår etter eksamen. Den berømte: "hva nå?". Man sitter der og har ikke en eksamen å lese til. Man kan gå ut og GJØRE TING. Ting man har LYST TIL. Du verden...!

Natta :)

 

Ski? Nei, jeg liker ikke å stå på ski.

 

Jeg fikk servert i dag at det er en svært negativ ting at jeg ikke liker å gå på ski, og dette skyldes at jeg elsker å være på hytta ved havet.

 

Ja ha en faen så fin påske på fjellet!

Oisann

Oisann, så lenge siden jeg har blogget!

Saken er den at jeg jobber ekstremt mye for tiden i forhold til hva jeg egentlig tåler mht skolearbeid. Og kropp og sjel for den saks skyld.

Sånn siden sist har jeg flyttet, jeg er nå blakk til onsdag og har mer eller mindre kuttet kontakten med ei venninne som viste seg å ikke være verdt å vente på.

I tillegg har jeg sluttet i Securitas og har blitt dreven i å sove til kl 20:00 på kvelden etter jobb slik at livet disse to siste ukene bare har bestått i jobb og søvn, litt irritasjon og en date + svært lite (altfor lite) sjokolade. Sistenevnte er kanskje grunnen til irritasjonen. De på jobb hyler etter sjokolade å putte i meg hver gang jeg glefser.

Status Quo: Nesten lykkelig
Horoskop: Ikke tro på de
Venner: Ta vare på de som alltid er der, kutt ut de andre
Forøvrig: Sov så lenge du kan og for all del; IKKE ta kjærligheten for gitt.

Over og ut

!"#"€€%&/()(/&%€#"

Jeg møtte en dame i går. Og aldri har jeg sett maken til uhøflighet og respektløshet. Jeg ble mildt sagt sjokkert og følte jeg sto bare å måpte mens disse uhyggelige ordene kom ut av munnen hennes.
Da jeg prøvde å roe henne ned og løse situasjonen hun var frustrert over så snakket hun i munnen på meg og jeg kom aldri til orde. Det er helt greit at folk er frustrerte iblant, og det er lov å uttrykke dette. Men jeg skjønner VIRKELIG IKKE PROBLEMET med å ta saken opp på en saklig og ordentlig måte. Spesielt når man er en voksen dame. Jeg synes synd i ektemannen hennes (hvis hun fortsatt har en da...).

 

DET MÅ DA GÅ AN Å OPPFØRE SEG?

#F**kvday

ENDELIG e Valentines day over. Gaah, æ har alltid hata den her dagen. Den her dagen, nyttårsaften og bursdagen min e dæm tre viktige og romantiske dagan æ ALDRI har hatt kjærest. Imagine that. Eksan mine huska aldri bursdagen min, æ va aldri sammen med nånn av dæm på nyttårsaften foruten i 2008 da æ møtt min første kjærest. Og Valentine... Æ huske æ sendt eks'en fra i fjor valentine-melding på den her dagen, og æ huske æ fikk tebake nåkka som: "Du og". 

Now I'm gonna shoot myself..... Neida.... Joda... Whatever.

Kjærlighetssorg; I'm gettin' there

Du tror kanskje ting har gått ganske bra siden oktober? At hjertesorg er noe overfladisk?

Der tar du feil.

 

Det tok meg over 100 dager for å bli frisk nok til å leve litt igjen.

Jeg har grått veldig få tårer. Jeg kan telle antall ganger jeg har grått på en hånd. Problemet ligger ikke der.
Jeg har vært følelsesløs til tider, andre ganger så full av følelser at jeg ikke har klart å gjøre dagligdagse ting. Min måte å takle kjærlighetssorg på er ikke veldig god, men jeg er bare sånn. Jeg går og ser ned, har enten et tomrom i hjertet eller en tung kule som trykker på brystet. Alt ettersom hvilken dag det er.

Det å ha kjærlighetssorg er som en depresjon vil jeg tro. Man føler man ikke er bra nok for noe. Man føler man ikke er verdt noe. Man føler seg uelsket. Og til tross for at det handler bare om denne ene personen som var i livet ditt, så føler ihvertfall jeg at jeg er uelsket av alle når jeg har kjærlighetssorg. At det ikke finnes noen som synes jeg er verdt å ta vare på.
Det er det som er den store kneika å komme over. Ikke det at man har mistet noen man var glad i, men det å rett og slett føle seg som søppel. Kastet bort. Ubrukelig.

Det eneste som hjelper for min del er tiden. Med tiden så føler man seg mer og mer levende igjen. Og kanskje verdt NOE. Men det tar tid. Og det er et helvette å gå og vente på den dagen det skjer. Du vet aldri hvor lang tid du må vente. 2 uker? Ett år?

Jeg har hørt på "Kallenavn" med Admiral P et par ganger nå. Jeg er glad jeg er ferdig med ventetiden.
Det gjenstår fortsatt litt arbeid med å helt slippe taket. I'm gettin' there.

Wicked Games

Fineste sangen jeg har hørt på veldig lenge!

Ikke det beste å skrive låt og lage video om, men låta er bare herlig.

Makabert i drømmeland

Jeg advarer deg om at hvis du er en sart sjel når det kommer til blod eller makabre begivenheter så bør du kanskje hoppe til neste innlegg. Det skulle vært 16 års- aldersgrense på det jeg skal fortelle.

 

 

Jeg lå våken i ca. 30 minutter i går kveld etter at jeg la meg. Googlet en del angående et skoleprosjekt og andre juss-greier. Og så, da klokken var 00:27 så la jeg ifra meg mobilen og snudde meg om for å sove. Jeg angrer nå på at jeg ikke tenkte på "noe fint" før jeg sovnet. Klokka 01:00 på sekundet våknet jeg fra den verste drømmen jeg har hatt noensinne.

Det passer seg ikke å fortelle alt i detalj om hva som foregikk i drømmen. Man kan vel kalle det for makaber sex eller erotisk "saw". Jeg har aldri hatt en så fæl drøm før. Du må ikke tro det var noe erotisk ved den, for det var det absolutt ikke. Klart, det var en mann der, en annen jente og seksuelle handlinger inn i bildet. Men alt var veldig rått og blodig. Jeg husker jeg hadde revet opp hele høyreleggen min, man kunne sikkert se leggbeinet. Jeg blødde, men hadde ikke særlig vondt. Folk hadde seg. Det var snodig fordi i det ene øyeblikket var de miniatyrer som hadde seg i en liten blank plastboks som jeg prøvde å skjule for venninna mi jeg bodde med i drømmen. Idet neste øyeblikket var menneskene i normal størrelse. Og jeg var med på det meste av det som foregikk. Jeg husker jeg blødde og var i så dårlig forfatning mens alt dette skjedde at kroppen min var helt lilla. Kvalmende. Men i drømmen fortsatte jeg bare med det jeg drev med.

Da jeg våknet hadde jeg en helt forferdelig følelse inni meg, og hadde det rett og slett vondt. Jeg har enda ikke klart å glemme denne drømmen, så jeg håper bloggen kan være min psykolog for dagen. Jeg er slik at får jeg det ned på bloggen så trenger jeg ikke huske det selv lenger. Får håpe den taktikken fortsatt fungerer i dag.

Jeg får trøste meg med at det kan ikke bli stort verre i drømmeland nå. Drømt det meste som gir en dårlig følelse.

 

Stikkord:

25- årsdagen min

Ble feiret på BigHorn med Mari-søs :) Vi spiste og drakk for 2000,- så det bør vel holde til 30- årsdagen vil jeg tro.

Stikkord:

Totally worth it

Jeg er redd for å si at ting er bedre. For rett etter jeg skriver de ordene så blir det plutselig mye verre. Jeg har vært i bedre humør ganske lenge nå, over ei uke! Ny rekord!

Jeg har merket at det som er vanskeligst er å dusje eller vaske kopper. For da går alt på autopilot og man "får tid" til å tenke. Snodig, men slik er det. Når jeg da er ferdig i dusjen så har jeg tenkt så mye at jeg vurderer å gjøre noe av det jeg tenker på. Men det setter meg i en dum situasjon, så jeg tenker meg alltid om to ganger før jeg tar tak. Man må jo virkelig mene det...

Jeg fikk en låt på mobilen en dag. Av Kurt Nilsen. Jeg elsker Kurt Nilsen!! All surringa om hvem som sendte meg låta og hva som var meningen gjorde at jeg ble satt ut.

"Sometimes I, melt I,
I don't know where to put myself,
but I'm, not alone, cause right outside,
there's two people just falling in love.

I see you're looking,
but are you looking my way?
I like to thing so, I could only say."

Jeg trodde det var en MENING med dette og analyserte i flere timer før jeg forsto at dette fikk jeg ikke noe ut av. Det ble masse teorier og ingen trygghet eller glede.

 

Dagens leksjon kommer fra tv- serien Roswell som jeg er HEKTA på på Netflix for tiden.
Jeg trodde at jeg skulle ut og finne en mann som kunne gjøre meg lykkelig. Jeg innså at det er jo omvendt;  Jeg kommer til å gjøre en heldig mann verdens lykkeligste en vakker dag. Ja, sånn var det :)

Jeg får vel bare ha is i magen til våren kommer i følge en som påstår han er synsk. Og det betalte jeg 500 kroner for. Totally worth it.

Stikkord:

I'm officially old



Hurra!

I dag blir jeg 25! Jeg har gledet meg til å bli 25. Ofte sier folk at de gruer seg, men det er absolutt helt greit å bli 25.

I kveld blir det en bedre middag etterfulgt av drinks (antageligvis på en brun pub,- havner ofte der).

Hvis du er kjentfolk er du velkommen til å joine! Sms er en smart ting i disse tider!

I dag ringte en kollega av meg på jobb for å ønske meg gratulerer med dagen! en annen kollega kom med en flaske cava! I familieselskapet fikk jeg en del penger. Fra bestevenninnen min fikk jeg tangle teezer og øredobber fra gullfunn. Den beste gaven av alt var da bestevenninnen min spurte om jeg ville være fadder til lille Julia! SELVFØLGELIG! <3 Søteste babyen EVER. (høres det ut som om jeg er 25 nå eller? ;) )

HAPPY 25! =D

 



Stikkord:

....

Jeg har så lite energi for tiden. Det er tankene som okkuperer og tar vekk energien jeg egentlig er ment å skulle ha tror jeg.

Jeg vil så gjerne være lykkelig. Jeg tok meg selv i å "le" i dag, en falsk latter. Jeg husker ikke sist jeg lo sånn ordentlig. Du vet, en slik latter som kommer helt fra magen og som gjør magemusklene dine såre. Jeg gleder meg til det skjer igjen. Kanskje "når noe er skikkelig morsomt" sitat: Sex & The City. Ja kanskje.

Jeg vil bare sove.

 

Jeg har jo snart bursdag da. Det er jo et lyspunkt. Skal spise og drikke godt på BigHorn i 19-tiden på mandag før det braker løs med drinks :) Happy 25.

Two people just fell in love

Jeg våknet etter nattevakt i dag og hadde fått melding av eks'en, der det ikke var annet enn en link. Jeg åpnet og fant en låt der Kurt Nilsen sang. Veldig fin låt, men betydningen bak den var veldig diffus. Jeg aner ikke hva han hadde planlagt å si med dette. Og hjertet mitt er ikke helt enda, så vitsen bak dette vet jeg heller ikke. Vil man si noe, så si det rett ut. Det å tolke ting er ikke noe for meg, spesielt ikke når hjertet mitt enda er sårt.

Advokat vs. Jurist

Jeg har tenkt mye på fremtiden i det siste. Jeg tror jeg går for advokatyrket og ikke juristyrket. Hvis jeg får det til.

For å bli advokat må man ha bestått master i rettsvitenskap. Jeg er på 3. året.
Så må man bli tatt inn i varmen av et advokatfirma som vil ha deg som advokatfullmektig (advokat i lære) i to år
I løpet av disse årene må man ha hatt enten 2 straffesaker eller 3 sivile saker
Deretter trenger man et kurs i blant annet etikk for advokater
Så er det på tide med eksamen
= Advokat :)

Den største utfordringen for min del er å bli ansatt som advokatfullmektig i et firma. Jeg ligger ikke i toppen på karakterskalaen og derfor kan det hende man må ta et par år ekstra i det offentlige for å vise hva man er god for. Men det skal man klare!



Fortiden. I dag. Fremtiden.

 

08. januar har faktisk ikke vært så ille i motsetning til de andre dagene. Virkelig rart. Våknet etter 4 timer søvn kl 11:00. I veldig dårlig humør og med de samme tankene i sving oppe i hodet. Så dro jeg og Jo til Trondheim igjen. Det er koselig å ha selskap på disse kjøreturene. Gjør turen mye kortere. Og kanskje jeg blir litt klokere. Med litt latter.

Etter disse 4 timene med søvn og tankene i hodet så gledet jeg meg til å holde prosedyre på skolen i dag. Sånn ble det ikke. Gruppa mi hadde gått med den tanken om at jeg hadde "droppa ut" og hadde laget sitt eget prosedyreinnlegg. Så det endte med at jeg satt og hørte på de andre prosedere. Jeg var nesten på gråten den første timen. Hadde virkelig gledet meg til dette, og lagt mye arbeid ned i dette for at vi skulle ha noe å komme med. Men slik er det. Misforståelser og inget annet. Jeg håper bare jeg får anledning til å være med dagens 2. avdelingstudenter på dette neste år. Fordi jeg vil virkelig prøve meg på det. Nok om det.

La ut leiligheten på nytt for leie rett før jeg dro på skolen. Etter jeg kom hjem så det slik ut:

Fantastisk respons. Jeg blir så glad av det!

Jeg skrev også ned mine ønsker og drømmer for fremtiden i kveld. Når alle er oppfylt skal jeg se på dem og smile!
For øyeblikket har jeg ikke oppnådd noe av dette. Men snaaart....snart :)




Les mer i arkivet » Januar 2015 » November 2014 » August 2014
Malin

Malin

27, Trondheim

Jus-student i Trondheim. Elsker å tusle rundt i Bartebyen, enten det er gode venner eller nye bekjentskaper. Har blogget lenge, blogger bare når jeg er høyt oppe eller langt nede eller generelt følelsesladd. Jeg tror på spøkelser, streber etter 2007-formen (da jeg synes jeg så BRA ut) og har ufattelig stor tro på kjærligheten!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits