"Jeg er glad i deg" midlertidig?

I natt har jeg ikke sovet. Jeg gikk til sengs en gang litt etter 01. Til ingen nytte. Jeg har hatt trer i ynene stort sett i hvert yeblikk siden i gr kveld.Ikke for virke dramatisk for det er det slettes ikke. Du har vel hatt slike netter du ogs?

Saken er at jeg traff en fantastisk mann i hst. Som jeg tydeligvis ble mer glad i enn hva jeg hadde trodd. Frste gangen han sa "Jeg er glad i deg" s svarte jeg med pinlig stillhet etterfulgt av "Jeg TROR jeg er glad i deg ogs". I de timene som fulgte s ga jeg dette mange tanker og inns at "ja, jeg er glad i deg".

Men s...

Jeg lurer p hvordan kjrlighet plutselig kan d. P et blunk s er kjrligheten borte. Slik har jeg aldri flt, heller ikke n. Man begynner tenke p om det er noe galt med en selv, om man har gjort noe spesielt for en dag f hre at vedkommende ikke vil treffes mer. Jeg kan telle dagene p en hnd mellom "jeg er glad i deg" og "dette funker ikke". Jeg blir stende igjen alene og lure p om kjrlighet kan bare forsvinne uten forvarsel, og i en hastighet som lyset.

Nr man blir glad i en person, og s innser at det ikke kommer til funke,- hvor blir det av kjrligheten? Disse ordene "jeg er glad i deg",- var de bare midlertidige? Gjaldt de bare til noe bedre dukket opp? Klarer ikke helt forst slike situasjoner. Og av en eller annen grunn s er det alltid jeg som er den som blir sret. De jeg har sagt "jeg er glad i deg" til, den eneste fellesnevneren er jo MEG.

Jeg fler jeg mister troen. Etter ha blitt sret ganske mange ganger og til og med familie og venner sier "du har vrt skikkelig uheldig", s str jeg her igjen og m begynne p nytt. Og hvor vanskelig er det ikke skal pne seg igjen for et nytt menneske nr alle de andre menneskene har snudd ryggen til og gtt? Det er vanskelig. Jeg hper jeg slipper gjennomg det flere utallige ganger. Jeg orker ikke.

Tror det var Aristoteles som sa noe om at "hvis man har sett en krke. Og man ser flere krker etter som tiden gr, og alle har vrt sorte. Da tar man en slutning om at alle krker er sorte. Hvorfor i all verden skal du da ogs tro at det finnes hvite krker? Din erfaring med krker er at de er sorte."
Jeg fler det akkurat slik nr det kommer til kjrligheten. Hvordan skal jeg kunne ha tro p at det finnes en der ute, som er forskjellig fra alle de jeg har mtt? Min erfaring er at p ett eller annet tidspunkt s snur de ryggen til og forlater deg. Hvorfor skal jeg tro p noe annet?




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits